[Vers 1]
Eg kjenner ingen som vil heller ver med andre enn seg sjøl
For de svikte
Og de som snakke har'kje levd nok eller ennå kje følt
Det å miste
Og alle tviholder for alt gjør vondt å sleppa
Men det må du
For lykken ligger i å finne seg i andre som har fred

[Pre-refreng]
Men eg begynner å tvila
Når alt ting faller sammen
Men eg kjenner meg
Og sånne ting det fikse eg

[Refreng]
Eg vett at det ordner seg for sånne som meg
Hvis eg klarer å holda meg fra sånne som deg
Eg vett at det ordner seg for sånne som meg
Hvis eg klarer å holda meg fra sånne som deg

[Vers 2]
Yeah, hold meg i fin stand men hende det slår meg flat
Og kanskje bry meg sjøl om de kalle sjelen min svak
Og gi meg ni liv så eg kan prøve igjen og igjen
Te eg kan endelig få komma hjem igjen
Men eg e redd for at du ska komme å ta vekk
Det eg har bygd opp for beskyttelse for meg og deg
Så ikkje skuff meg, hvis eg ska sleppa deg inn
For du kan bygga eller ødelegge verden