[Vers 1]
Eg føle av og te for å ringa
For å høre deg
Einaste nummer på hjerta femtifem-femtiåtte
Var for ung for å fella ei tåre, ka e galt med meg?
Forseint, men e mer eg forstår nå, ska sagt til deg

Eg vet at du smile, mellom kvite skyer
Sko ønske at du visste og fikk sett det eg får te
Eg angre kje på mye
Sko snudd tilbake tida
For kun et par minutter for å se deg еn gang te

[Refreng]
På den dagen pappa grеin
Og heile verden stoppa
Og då mista eg deg heilt
Til lyd av kirkeklokkar
Og då føltes det forseint
Men du var der og du så meg
På den dagen pappa grein
Og heile verden stoppa

[Vers 2]
Uke etter uke blitt min psykolog
Har aldri blitt någe eg snakke høgt om
Klart det e sånn, men skjønne det mer når eg har vokst opp
For mamma og pappa var sammen for oss
Eg skjønte det mest når de begge to gråt
Han holdt igjen, og eg vet at eg aldri vil bli sånn
For eg vet du så någe mer enn en gutt som akkurat har blitt femten
Som trengte litt hjelp med å se rett vei
Eller sagt koffor ting va så enkelt
En frontkollisjon på en motorvei
Det ville vært lettere å svelge
Det kvele meg å kunne vite
At eg hadde tid som eg mista, ja