Inger Hagerup
På havets bunn står skutene
På havets bunn står skutene
Med svære svarte seil
Maneten pusser rutene
Og bruker dem til speil
Men stakkars torskesnutene
De tar bestandig feil!
De gamle kloke krabbene
Tar panserskjorte på
Og digre klør på labbene
Når de skal ut og gå
Men kommer enda stabbende
Forsiktig og på skrå
Det er så vått og susende
I havеts røde trær
Når vannet kommer brusеnde
Å, huttetu for vær!
Da kryper sneglehusene
I ly på sine knær
Men aller dypest nede gror
Et ensomt muslingskjell
Der verdens største perle bor
Alene med seg selv
Og du skal få et eventyr
Om den en annen kveld