Hennes øyne er røde, hans er gule og blå
De var nysgjerrige røvere, som vi var før og
Og en en kan lett misforstå
Den første gangen du triller
At intet våger, intet vinner ikke gjelder for piller
Snart er han en, to og åtti høy
Har sittet tre år på Vestrefløya
Den jenta venta, bare tenkte og lenkta, men
Snart skal lenkene gå av

For når solen går ned
Bak Kollen et sted
Er han av den typen som aldri får fred
Tiden går så trått
Snart skal portene gå opp
Whoa
Dette kanke gå godt!

Åh, han hakke en liten flekk
Hvor han ikke har blekk
Og hvor hun ikke har ringer er det kun de to som vet
Og de har lært å bli noen jævler på å smugle inn sigg
Snart er de ferdig med telefon og med besøksroms ligg
Så er det kjærlighet ved første stikk, høh
Resten er ren skjær matematikk
For selv om fedre har kjempa
Selv om mødre har grett, så ække
Så ække livet alltid like jævla lett
For når solen går ned
Bak Kollen et sted
Er han av den typen som aldri får fred
Tiden går så trått
Snart skal portene gå opp
Whoa
Dette kanke gå godt!