Det hadde regnet i lange tider
Men så en morgen sa sola «stopp!»
Nå går det bekker i alle lier
Nå får det sannelig holde opp
Ja Kari, Mari og Kjell og Pelle
Er lei av regnskurer slag i slag
Nå vil jeg vekke dem og fortelle
At jeg skal skinne i hele dag!

Så fløy en solstråle gjennom ruta
Og opp i senga til vesle Kjell
Den gikk fra dyna og opp på puta
Men ingen våknet allikevel
Den brente Kari på nesetippen
Og kilte Lillebrors ene kne
Og svidde Kari på øreflippen
Men ingen våknet no' mer for det

Så skinte solstråla på ei flue
Som satt i taket og vasket seg:
«Jeg skulle lage litt huskestue
Og derfor trenger jeg hjelp av deg
Du skjønner ongene tror det regner
Forsøk å vekk dem og si som så
At sola skinner i bar og bregner
Og hele bakken er blåveisblå!»
Og flua surret og dro av gårde
Og satte kursen mot Pelles kinn
Den kilte Kari en stund i håret
Og krøp i Lillebrors øre inn
Den sang og summet om sol og varme
Om gras og groe og vårlig vær
Til slutt så sa den: «En må nok larme
Skal en få vekket opp disse her!»

Så fløy den rett gjennom nøkkelhullet
Og ut i gangen der Passop lå
Han drømte ekkelt om regn og kulde
Og våte veger å labbe på
Og dermed fikk han et stikk på snuta
Han våknet gretten og så seg om
Og der sto sola og lo på ruta
Mens flua surret: skynd deg, kom!»

Skal si at Passop fikk fart på baken —
Et byks mot døra! og inn det bar!
Han landet flott oppå Karis laken
Med sats fra Lillebrors putevar
Og Kjell og Pelle datt ut av senga!
«Nei se på sola! Hurra for den!»
---
Og sola skinte på hele enga
Og lo og blinket: «Vel møtt igjen!»