Det er så vemodig mange viser
Om sorg og elskov Og hjertesår
Om to som drep seg i siste verset
Med kniv og bølier og utslått hår
Dom er så reine, dom giør så riktig
Dom tek bestandig de rette trinn
Men rundt om visa går alle andre
Som itte veit åkken ut hell inn

Si syng vi viser om gråsteinsbygda
Og lengter hematt tel freden der
En ska'tte reise så mange mila
Før'n finn de rima som passer her
Men sterkest læt a for dom som kjæm att
Og snart belaga seg på å dra
Mens æille andre står rundt og hører
På bubli — bubeli — babliba!

Og fattigdommen har klare toner
Og mange viser med lange vers
Om dom som kom seg opp ut i væla
Med sult og armod på kryss og tvers
Så snart du berre får fylt i pungen
Så syng ei vise om armods-læind
At andre som står og tier
Og gjømme filler så godt dom kæin
Det er så vemodig mange viser
Om sorg og elskov og hjertesår
Om gråsteinsbygda og fattigdommen
Ja, viser syng dom å hen du går
Og æille har dom det rette draget
Og veit å slå tel med kraft og smell
Det er så vemodig mange viser
Og je har laga ei vise tel