Alf Prøysen
Gammelhemsfred
— Nei, tenkj,je fekk sjå att deg enda en gong
Nå vart je så merkelig gla!
— Je synes du ser ut som da du var ong
Da je kom hit på hjemmet i sta
Je bur på rom fire, å hen bur nå du?
Je bur med a Klara på rom nommer sju
Og vi har det så gromt og så bra

— Du gifte deg tidlig og det gikk litt brått
— Det er nå så rart med det
Hæin Anton var snill hæin, vi hadde det godt
Og levde i ro og fred
Og onga har kara seg fram heldigvis
En baker, en sjåfør og ei servitris
En snekker og en som er smed

Men sei meg håss gikk det med deg der du får
På skuta tel fremmede havn?
— Jo, je sendte hyra mi hem ått a mor
Men kjinte nok ofte et savn
Og så vart je gift oppi Bodø telslutt
Men kjærringa døydde, je har att en gutt
Hæin heitte Karl Anton tel navn

Så fekk vi nå møtes da ennå en gong
Det er nå så konstig med det
Da vi var i hopes, vi tralle og song
Og fekk itte Iævandes fred!
Og kom nå med hæinda di, hør at je ber
Nei, matklokka ringe, og storkokka ser!
— I dag ska vi ha frikassé