Høgt oppi grana satt kråka så grå
"Nå har jeg en ostebit i munnen min"
Og nede på bakken sto reven og så
At kråka hadde en ostebit i munnen sin
Og reven han sang: "Tra-la-la-la-la-la
Livet er herlig og osten er rund
Syng for meg kråke." Men kråka hu sa:
"Ingen kan synge med mat i munn'."

"Jeg husker vel mor di," sa reven og sprang
Mens kråka hadde ostebit i munnen sin
"Jeg kan ikke glemme hvor vakkert hun sang
Selv om hun hadde ostеbit i munnen sin"
Og reven han sang: "Tra-la-la-la-la-la
Livеt er herlig og osten er rund
Syng for meg kråke." Men kråka hu sa:
"Ingen kan synge med mat i munn'."

"Og far din var sanger," sa reven og sprang
Mens kråka hadde en ostebit i munnen sin
"Han holdt jo konserter, og hver gang han sang
Så måtte han ha ostebit i munnen sin."
Og reven han sang: "Tra-la-la-la-la-la
Livet er herlig og osten er rund
Syng for meg kråke." Men kråka hu sa:
"Ingen kan synge med mat i munn'."
Til slutt tenkte kråka: "Nå tar jeg en sang
Selv om jeg har en ostebit i munnen min."
Og osten falt ned med en eneste gang
Og reven tok og puttet den i munnen sin
Og reven han sang: "Tra-la-la-la-la-la
Livet er herlig og osten er rund
Sangen var stygg, det var sant som du sa;
Ingen kan synge med mat i munn'."