[Jo Nesbø's historie]:

Hun må da ha visst at det var oss?
At vår uuttalte kjærlighet ville overvinne alt?
Vel, det er lenge siden nå og jeg har forlengst sluttet å se etter henne hver gang jeg er på et legekontor eller på sykebesøk
Jeg hinter ikke lenger et gammelt navn til folk jeg vet jobber i helsesektoren
Vi snakker tross alt om en skarve pubertetsforelskelse
I en moden kvinne. Helt klassisk og helt naturlig
Antakelig ville jeg ikke en gang kjent henne igjen i dag

På den annen side er hun kanskje bare et beinbrudd unna

På venteværelse sitter jeg
Der inne hun som elsker meg
Bak skolelegens dør av glass
Er skolesøster Sivs palass

Urin på dugget glass, bronkitt
Så hvisker søster navnet mitt
Og det presser på ti mitt hjerte tar slik plass

Jeg tok av meg og la meg ned
Og kneppet opp så hun fikk se
Hun lo og sa det holder det
Mon det?
B C G og sanitet
Stivkrampe og kjærlighet
Jeg ba min Gud at noe måtte skje
Så hun tok min hånd og ga meg pirké
Ja, hun tok min hånd og ga meg pirké

Men intet skjedde, tiden gikk
Med tause løfter, lange blikk
Og et og annet sprøytestikk
Mot gulsott, lengsel og kolikk
Jeg vet ikke hvor hun er nå

Kanskje pakket hun opp sin peugeot
Og ble skolesøstern på et annet sted

Men i resymé
Kan man si det
At hun tok min hånd og ga meg pirké
Tok min hånd og ga meg pirké
Tok min hånd og ga meg pirké