Når hysteriske søstre og børstene mødre
Nevrotiske fedre og atale brødre
Ber deg om å la være å komme hjem
Når forrstyrrede onkler og livredde tanter
Når eldgamle venner, ikke kjenner deg lenger
Og vedtar at du ikke er god nok for dem

Når alt du har gjort her I livet ditt
Er å røske tak I huet ditt litt
Og påstå at det fins mere enn åtte til fem
Hvis du krever litt mere av disse få åra
Enn uønska unger og mentale sår
Og å bo I et fluktsikkert fengsel av et hjem
Når du er den siste I din gjeng
Da har'u driti deg ut igjen

Du har tigga for mye, du har vitsa for lite
Du har fått dem til å føle seg bedre enn deg
Og da veit du at dem ganske fort går lei
Og spriten og ølla, alt slutter å komme
Og jentene ser ut som om dem skal sovne
Og hver gang du spør om noe som helst får du nei

Når alle dine ressurser
Dine bankers banaliteter
Blir mottatt med trendy negativ ironi
Når du står der med ditt fårete smil
Og tenker, "er dette det som er stil!"
At lykken består I å stå på stedet hvil
Når ingen tør kalle seg din venn
Da har'u driti deg ut igjen

Når alt du har gjort her I livet ditt
Er å røske tak I huet ditt litt
Og påstå at det fins mere enn åtte til fem
Hvis du krever litt mere av disse få åra
Enn uønska unger og mentale sår
Og å bo I et fluktsikkert fengsel av et hjem
Når du er den siste I din gjeng
Da har'u driti deg ut igjen

Da har'u driti deg ut igjen

Da har'u driti deg ut igjen