Miriams sang

Du lot meg komme inn, og sette meg ned

Du eide øyebliket, der jeg glemte tid og sted

Når jeg kjenner etter, mellom nat og dag

Da føler jeg du er her, som et varsomt åndedrag

Mye er glem, men det er noe jeg vet

Det beste du gav meg var din kjerlighet

Du ble så tidlig borte, veien har vært lang

Du lever lever like vell, som en sårhet i min sang

I mine mørke rom, forsvinner ditt spor

Jeg hører fjerne toner, fra en verden uten ord

Når jeg går alene slipper ingen inn

Da aner jeg din nærhet, som et vinpust mot mitt kinn

Mye er glem, men det er noe jeg vet

Det beste du gav meg var din kjerlighet

Du ble så tidlig borte, veien har vært lang

Du lever lever like vell, som en sårhet i min sang

Jeg husker deg best, når du er til stede

Som et plutselig savn i en streif av glede

Mye er glem, men det er noe jeg vet

Det beste du gav meg var din kjerlighet

Du ble så tidlig borte, veien har vært lang

Du lever lever like vell, som en sårhet i min sang