Maj Britt Andersen
Natta er fin, den
Natta er fin, den, å tenkje i
Så mørk og mjuk og god
Stjernene bruker'n å blenkje i
Når alle har gått tel ro

Men je bære ligg her, je
Mutters aleine
Og kjinner ei flugu
Som går over beinet
Mens allting er ro og fre'

Natta er fin, den, å kjinne på
Så mørk og mjuk og varm
Månen står opp for å skinne på
Et myggestikk på min arm

Men je bære ligg her, je
Mutters aleine
Og kjinner ei flugu
Som går over beinet
Mens allting er ro og fre'