Je sto og stødde veggen mens æille andre dæinse
Je prate litt om vind og vær og hørde fela let
Je ville gjenne vøri med, men je var bratt i nakken
Og kaste håret bakover, men neiggu om je gret

Ved døra sto en bortglømt gutt, je ville itte sjå på'n
Hæin hadde med en dram tel trøst i æill si ensomhet
Hæin ville angasjere, og så torde hæin det itte
Hæin tok og kamme håret sitt, men neiggu om'n gret

Så gikk je sakte hemover, hæin nådde meg på vegen
Vi gikk som vi var børrføtte mot livets hemlighet
Vi leides gjønnom skauen med to like redde hender
Vi sa itte et kløyva ord, men neiggu om vi gret

0m mårån sku vi skjeljas i et kors ved vegaskjellet
Og lykka kæin en itte ha i æill evindlighet
Je bære såg i aua på'n og så såg hæin i mine
Det var som dogg i måråsol, men neiggu om vi gret