Frida Ånnevik
Lilith
Hu var hans første
Og ingen verdt å dvele ved
Ikke før langt uti festen
Noen hviska seg i mellom der de sto
Tenke seg til, så røpte de seg nesten
Men ingen sa det høyt, for de forsto
Før den nye, kvit og ren
Nevnte henne kort og lo

Hu som gikk, den feige som ga sitt
At du kunne gi slipp?
Lilith, bli litt
Lilith, bli
Lilith

Hu var hans like
Men hu ble for mye av for mye
Kunne hu ha ant at sviket
Ville komme, så kom det for en dag
Og for den må en nattfugl vike
Bære med seg alt av sorg og nag
Glømme bort og grave ned
At de var ment å være samme slag

Hu som gikk, den feige som ga sitt
At du kunne gi slipp?
Lilith, bli litt
Lilith, bli
Lilith
Hu var aldri hans
Det vakreste vakre du kan få
Er et menneske ingen eier
Da han løfta sløret, så hu alt som klart
Her skilles våre veier
Her er en ny start
Det som evig eies
Vil tape, slik ble hu spart

Hu som gikk, den feige som ga sitt
At du kunne gi slipp?
Lilith, bli litt
Lilith, bli
Lilith