Frida Ånnevik
Her bor
Et hus er en vev
En vev av ord, av tegn, av tråder
Av tunge høstdrag og nye vårer
Men så rekker du bussen akkurat
Står opp igjen når det er natt
Og ser lyset over byen

Fra her vi bor, her bor

Du bringer nytt liv
Søle og slaps og skår og pinner
Førstemann til trappa vinner
For nå rekker du opp sånn akkurat
Står opp igjen når det er natt
Og ser lyset over byen

Fra her vi bor, her bor

Som serviset vi spiser frokost av
Ikke det som er til fint
Og i hakk og spor
Ser vi dagene
De risser seg inn i oss

Her vi bor, her bor
Her vi bor, her bor