Frida Ånnevik
Står meg av
Du snakka lavt, jeg ble dratt inn
Jeg ville høre hvert et pust og ord
Som på en radio skrudde jeg meg fram
Gjennom stadig skurr og støy og spam
Til jeg fant rett frekvens
Og rett program
Og sida da har det kun vært den ene
Det var stemma di helt tydelig og alene

Jeg snakker fort, du holder att
Lufta står stille i mellom ord
Og jeg værer at noe er på gang
Snart ber du om din egen sang
Slik blir det min tur
Og turen blir lang
Og sida da har det kun vært den ene
Det var stemma di helt tydelig og alene

Sjøl når alt er kvitt og bare kav
Du kan være den som står meg, står meg av

Du trenger hav og vind
For å holde pusten varm
Og tanken fast
Og i det lave lyset mitt
Får åkeren et slags gyllent snitt
Sjøl om vi går i hver vår takt
Treffer slaget akkurat
Så når alt er kvitt og bare kav
Vi kan være det som står det, står det av