Jeg er en liten Oslogutt fra Grorud
På bare ben jeg føler meg så Trygg-
Ve Li-ssom at jeg er en av de store
Som bærer verden på min brede rygg
Jeg drekker dus med Bevin og Visjinskij
Hver gang når tempramentet har fått luft

Selv de store blir så små
Når man selv har vinger på
Og kan se det hele lite grand fra oven

Under meg står hundre kommisjoner
Hver dag som går så får jeg mere spekk-
Lasjoner med de femti-en nasjoner
For jeg er verdens største generalsek
Hva teller vel de store eksellenser
Med sitt greve von og de av ditt og datt

Når en vælprøvd proletar
Mot de store høyder drar
Og kan se det hele lite grann fra oven

Jeg har tre raske hester spent for sola
De prøver trekke meg til hver sin pol
Da roper jeg: Nei, proda, proda, fola!
Husk at vi har en skrøpelig karjol
Jeg sitter oppå glødende atomer
Som jeg må kjøle med min svale pomp
Jeg er verdens halmstrå nå
Her jeg sitter høyt på strå
Og kan se det hele lite grann fra oven

De store bad meg legge av det norske
Så nå er jeg atter internasjonal
Men når himlens skyer blir for morske
Kryper'n Ola Nordmann ut av sitt fudral
Da får'n Trygve Oslo-blink i aua
D'er vårt humør som verda trenger nå

Og tenk om alle nede der
Kunne følge med meg her
Og få se det hele lite grann fra oven