Også reiser jeg vekk
Og når jeg får avstand, ser jeg alt så klart, jeg ser rammeverket
Det samme rammeverket jeg prøvde å rømme fra
Selv om detaljene var groteske på nært hold
Så ser det nydelig ut fra avstand og lengselen tar meg så
Jeg har bodd der folk fra landet bygger hyttar
Der du kan høre havet når du syklar
Ikke at jeg har noe forsettet men
Jeg har feiret nyttårsaften nyktar
Jeg gått i fire lange månedar uten solen
Og uten gatelys og uten dopen
Først var jeg rastløs, så fant jeg roen
Så ble det ensomt, samme koken
Ett år e så langt år, kort år, sannsynligvis altfor godt
Tenk alt du har som du tar for gitt
Som du hadde gitt alt for hvis det ble tatt bort
Tankekors, jeg vil sveve som en albatross
Vi vil leve som det fallar oss
Evigheten kallar oss, vet du hva den kallar oss? Reisen
Ser du at det fallar bort?
Prøvar du det, kan du nok se reisen
Og bare sånn poff, så e ting blitt noe annet enn det det var
Starten og plutselig er jeg på vei tilbake til den gamle
Nye tingen med spøkelsar og de samme skarpe kantene men
Det e akkurat som jeg har funnet noe nytt i det
Det e en ny energi her no, tiden vil vise