[Vers 1: RSP]
Hundretusen kilometer I timen
Lægg jorda bak sæ mens vi sloss mot apatien
Sett dæ ned og prøv å mål den verdien
Og innse at vi e små I denna kolonien
Og så se på din egen lille andedam
Har du gjort dæ fortjent til din tankegang?
Om at du e midtpunkt, ditt eget lille Nexus
Og at du burde få alt det som du har pekt ut
Tankane blir tenkt før imaget e påtatt
Lyden e okei, men veit den kan skifte bråkjapt
Teknikken kan vi lure oss unna
Men I regnestykket ditt så mangle du store summa

[Refreng]
Så la verden snu rundt din egen akse
Lat som du svæve, æ ser at du flakse
Og hvis du mein at vi bør stå att med
Høre du lyden av mæ som ikkje klappe
Så la verden snu rundt din egen akse
Lat som du svæve, æ ser at du flakse
Og hvis du mein at vi bør stå attmed
Høre du lyden av illusjonen som rakne

[Vers 2: RSP]
Det her e mæ, kan’kkje sei nokka anna
For det e som kvikksand rundt anklan når egoet landa
Æ kaste perle for svin, ute på by’n, uheldige syn
For å gire kverandre opp til de falle på mandag
Såklart e æ kry, men se mæ sjøl I sammenheng
En del av et maskineri vi alle sammen træng
Et bitte litt anna perspektiv
Enn de som alltid snakke om ka de har tenkt å bli
De klatre som krabbe I bøtten
Æ ser grunnen, men e kallar på føttern
Det å ikkje stritt imot eller ta en idiot
Sitt ord på at han har funnet nøkkelen

[Refreng]

[Vers 3: RSP]
Samme side, samme smilet, mang en ovasjon
Alt snurra rundt hodet ditt, I bunn e rotasjon
Førbannelsen og gaven din e mangen på no stort
I ditt eget lille tempel, du samla mest på skrot
Spilledåse, ballerina som oppfør sæ som en hardhaus
Melodien bitt sæ fast, men alt du gjør e tannlaust
Det du tenk e velfortjent e egentlig et ran
Sånn jada, du e mittpunktet, kjedelig median
Så la verden snu rundt din egen akse
Og lev ut drømmen I den verden som du skapte
Førr om du så feil I kver stein som du har lagt ned
Ville du [?] sjøl om du rapte

[Refreng]