Linni
Utsikten
[Vers 1]
Dette hodet, på demonen
Etter at eg slipper posen vil hon at jeg plukker rosen
I sonen, alle rundt her e i sonen
Fra den hemmelige seksjonen under skuffen i kommoden
Smil, alt e slim
Meg og mine dyr ligger alltid evig mykt
Vampyr, for om natten e jeg fri
Jeg trenger ingen alibi, jeg bare gjorde det jeg gjorde
Beveger meg, hypnotisere deg
Sier hon fortjener dette
Jeg tro'kke hon håndterer det
Men jeg vil bare være levende
Jeg ville bare være mer enn det
Eg elsker hon for alltid og hon elsker meg for alltid så hon hater når jeg dreper det
[?] magen til dragen
Fargene [?], svart og hvitt, det e kamuflasje
Og vi har alle tråkket i salatene og vært fanget i den siden, helt til den e blitt noe annet
Og selv om dager får meg til å angre, så vet jeg at det kommer rett tilbake
For det e alltid et til fossefall å vanne, en til flamme du kan tenne eller celle du kan granske
Ringdans, alt e blitt til ringdans
Og nå sitter hon foran meg
Hon sier at hon sminket seg til min sang
Linjer, det e alltid tynne linjer
Det e alltid enkelt når du har det
Det e alltid komplisert når det forsvinner
Magien i det blander til det flimrer
Det e vanskelig å se det når det skinner
Eg kan'kke fokusere sånn det blinker
Eg kan'kke konsentrere sånn det spinner
Jeg føler det i sjelen sånn det synker
Man, jeg føler at jeg lever når jeg synker
Og jeg kan føle at det dreper når jeg lever, så jeg lever som om ingenting e lovet til en ninja

[Refreng]
Så jeg stiler, hver dag e som filmar
Det finnes ingen hverdag inni dette
Bare utsikten
Så jeg stiler, hver dag e som filmar
Det finnes ingen hverdag inni dette
Bare utsikten

Du skulle sett meg inn i øynene, da hadde du sett beistet i meg prøve å fordøye det
Det tok litt tid å komme over løgnene, det e kaldt å sitte stille mens du knyter på deg skøytene
Men no e det avsted, no skal det glides
Vindene skal fanges, bølgene skal rives
Piken min i fanget, har broderen på siden
Skinnene forsvinner, det e ingenting lokomotiv mer
Se på det motivet, jeg ser helt til solen
Gi meg littegranne og jeg trenger ikke noe
Poenget e'kke koden, jeg vil ikke ha rekorden, jeg vil heller bygge broer
Jeg leter ikke lenger etter roen, det e ingen vind i seilene, jeg trenger ikke roret
Du trenger ikke vise eller selge kisen noe, jeg trenger ikke sekken din og heller ikke posen
Bare denne lille posen, bare bittelittegranne
Ute i naturen, kutter trærene til roten, putter smykket mitt i vannet
Jeg forsvinner bort i disen, helt til omrisset blir en flamme
Og jeg blir en del av tåken, avgårde så sakte og forsvinner som en tanke
Og magien i det blandar til det flimrer
Det e vanskelig å se det når det skinner
Eg kan'kke fokusere sånn det blinker
Eg kan'kke konsentrere sånn det spinner
Jeg føler det i sjelen sånn det synker
Man, jeg føler at jeg lever når jeg synker
Og jeg kan føle at det dreper når jeg lever, så jeg lever som om ingenting e lovet til en ninja

[Refreng]
Så jeg stiler, hver dag e som filmar
Det finnes ingen hverdag inni dette
Bare utsikten
Så jeg stiler, hver dag e som filmar
Det finnes ingen hverdag inni dette
Bare utsikten