Før var livet en lek, hvert skritt me tok var et sjumilssteg
Me sku' alltid opp på en topp, og lovte hverandre å aldri sjå ned
Og du var lett som en fjær, kunne ikke bli stoppet av en tusenmannshær
Og eg husker du sa, gi meg din dag, så skal eg gi deg mine netter

Stille før stormen
Nå vet me i alle fall kor me står hen
Eg sko' ønsket eg aldri møtte deg
Eller du hadde truffet meg

Gjennom vinter, vår og sommer
Ingen bekymringer, me tar det som det kommer
Og tiden står stilt mer enn i blant
Det føles som en går rundt i et timeglass uten sand

Og til deg kan ingen si nei, når du vil gå opp din egen vei
Du vil ha alt på en gong, men ingen topp uten bånn
Forsiktig ka du ber om, for det blir sånn

Stille før stormen
Nå vet me i alle fall kor me står hen
Eg sko' ønsket eg aldri møtte deg
Eller du hadde truffet meg

Stille før stormen
Nå vet me i alle fall kor me står hen
Eg sko' ønsket eg aldri møtte deg
Eller du hadde truffet meg
Ingen trudde me, ingen trudde me, me sko' komme så langt
Nei, ingen trudde alt, ingen trudde alt, alt om oss var så sant

Sjå på deg nå, sjå kor du står, sjå kor du går, prøv å forstå
Det er sånn bonden sår
Det er lenge si' då me to var små
Men kan du ikke sjå, kem du er blitt nå
Det er sånn kongen rår
Det er kongen som rår

Stille før stormen
Nå vet me i alle fall kor me står hen
Eg sko' ønsket eg aldri møtte deg
Eller du hadde truffet meg

Ah, eg angra i det øyeblikket eg sa det

Og som en pirat så vakkert sa: "Om det er sånn du vil ha det
Hadde eg gjort som i gamle dager, og reist over havet
Med kun mine ord som bagasje"

Som før, då det betydde noe når du sa det
Men er det som å sloss for en tapt sak
Å stå ensom soldat ved sitt sverd
Og spør hva er det verdt å snu tvert?
Og få til svar: Alt