Eg har ikkje hørt i frå deg på all den tid
Finnes du fortsatt der inni ditt Paris?
Om du nå står med et brev i hånd
Må det vær skjebnen som vil det sånn

Her er alt som før mine knær er blå
Litt av meg dør for kvert år som går
Om vinden snur seg og slår meg ner
Sko eg reist meg opp om bare du var her

Min Marlene
Eg trenger deg nå så kom heim igjen, min Marlene

De er blitt til jord, ord som falt i fjor
Det finnes ord som gjekk i krig for oss to
Kommer du deg ut om du går langt nok inn?
Må det alltid vær alt eller ingenting

Her er alt som før mine knær er blå
Litt av meg dør for kvert år som går
Om vinden snur seg og slår meg ner
Sko eg reist meg opp om bare du var her

Min Marlene
Eg trenger deg nå så kom heim igjen, min Marlene
Koffor skriver aldri du til meg, min Marlene?
Som om eg aldri fantes eller finnes igjen
Du sa eg var perfekt i ditt scenario
Eg elsker deg for alltid. Det var dine ord

Her er alt som før mine knær er blå
Litt av meg dør for kvert år som går
Om vinden snur seg og slår meg ner
Sko eg reist meg opp om bare du var her
Til mitt ansikt de sa: Den kommer aldri den dag
At me får gå gjennom porten i lag
Så om du hører mine ord, Marlene
Eg trenger deg nå så kom heim igjen, min Marlene

Eg trenger deg nå så kom heim igjen, min Marlene
Hadde du kjent meg igjen blant vrimmelen?
Om du så meg nå, hadde du kjent meg igjen blant vrimmelen?
Ville du vært en engel igjen?
Heller her enn inni himmelen
Om du bare var her til å sjå på
Om du bare var her til å tru på, til å ta på
Om det så bare var for et sekund, et lite sekund
Om du bare vare her til å sjå på, til å tru på, til å ta på
Om det så bare var for..