Ja, vi elsker dette landet
Som det stiger frem
Furet, værbitt over vannet
Med de tusen hjem, —
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
Drømmer på vår jord
Og den saganatt som senker
Senker drømmer på vår jord

Dette landet Harald berget
Med sin kjemperad
Dette landet Håkon verget
Medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malet
Korset med sitt blod
Fra dets høye Sverre talet
Roma midt imot

Bønder sine økser brynte
Hvor en hær dro frem;
Tordenskjold langs kysten lynte
Så den lystes hjem
Kvinner selv stod opp og strede
Som de vare menn;
Andre kunne bare grede
Men det kom igjen!
Visstnok var vi ikke mange
Men vi strakk dog til
Da vi prøvdes noen gange
Og det stod på spill;
Ti vi heller landet brente
Enn det kom til fall;
Husker bare hva som hendte
Ned på Fredrikshald!

Hårde tider har vi døyet
Ble til sist forstøtt;
Men i verste nød blåøyet
Frihet ble oss født
Det gav faderkraft å bære
Hungersnød og krig
Det gav døden selv sin ære —
Og det gav forlik

Fienden sitt våpen kastet
Opp visiret fór
Vi med undren mot ham hastet
Ti han var vår bror
Drevne frem på stand av skammen
Gikk vi søderpå;
Nå står vi tre brødre sammen
Og skal sådan stå!
Norske mann i hus og hytte
Takk din store Gud!
Landet ville han beskytte
Skjønt det mørkt så ut
Alt, hva fedrene har kjempet
Mødrene har grett
Har den Herre stille lempet
Så vi vant vår rett

Ja, vi elsker dette landet
Som det stiger frem
Furet, værbitt over vannet
Med de tusen hjem
Og som fedres kamp har hevet
Det av nød til seir
Også vi, når det blir krevet
For dets fred slår leir