Det er som tida har stått stille
Ingen som har turt å kikke ut
Ingen som veit hvor vi er
Og ingen som aner hvorfor vi er her

To speidere på månen
Og ingen av oss snakker samme språk
Ingen tør å ta det første skrittet ned

Vi går i bane rundt oss sjøl
Vi går i bane rundt oss sjøl
Like nærme
Like langt unna som før

Ingen spor å følge etter
Ingen kart som viser opp eller ned
Fire øyne som knipes igjen
Astronauter som aldri kommer hjem

Når du står i stua di og lengter ut
Og du ser ingenting der ute som tar slutt
For alt ser ut til å begynne igjen
Når du for alvor ser et håp
Og du forsetter å speide opp
Ser ei tynn, tynn stripe over
Kveldshimmelen

Da er det oss
Som går i bane rundt oss sjøl
Som går i bane rundt oss sjøl
Like nærme
Like langt unna som fø