Høyt deroppe står jeg i tiden;
I den grønne, vakre og varme
Sterke trekronen, i hvite skyer
Omgitt av de vakre og vennlige få

Jeg faller
Helt ned

Høyt deroppe står jeg i tiden;
I toppen av verdenstreets krone

Fra høyt deroppe faller jeg fra tiden;
Ned i det bunnløse, tomme og tidløse

I fallet endrer treets bark form
Grener og kvister, løv og nøtter
Farrer forbi meg i voldsom fart
Røttene og marken nærmer seg

Tiden min renner bort og ned til et annet sted

Inn i døden, ut fra døden
Inn i livet, ut fra livet
Nedover og over elven
Som ingen kilde har
Inn i mørket, ut fra mørket;
Inn i kulden, ut fra kulden
Gjennom tiden, ut fra tiden;
Derinne hvor guddommene smiler
Jeg drikker fra glemselens elv
Ror tørrskodd over hatets hav;
Seiler med vinden i ryggen
Til maktenes ende, begynnelse og mening

[English:]

High up there I stand in time;
In the green, beautifull and warm
Strong tree crown, in white skies
Surrounded by the beautifull and friendly few

I'm falling
(all the way) Down

High up there I stand in time;
In the top of the worldtrees crone

From high up there I am falling from time;
Down in the bottomless, empty and timeless

In the fall the trees bark canges form
Branches and twigs, leaf and nuts
Hurries past me in violent speed
The roots and the ground approaches
My time runs away and down to another place

Inn to death, out from death
Inn to life, out from life
Down and across the river
Wich has no source
Inn to darkness out from darkness
Inn to the cold and out from the cold
Through time, out from time;
Where the gods smile

I drink from oblivion's river
I rudder dry across the sea of hate;
Sails with the wind in my back
To the ending, start and meaning of might