Her er en vise om en kis
Som hette Leif og var fra Drammen
Fra han var liten da kom jentene
Og sa det alle sammen:
Å-å-å! Han er vakker som våren!
Å-å-å! Den er heldig som får en
Kis som er så stilig som'n Leif!

Så ble han stor -i hvert fall større
Enn den dressen han fikk arve-
Ble konfirmert og fikk en klokke
Og et slips i samme farve
Å-å-å! Ropte Turid og Bente
Å-å-å! Vi er lei av å vente!
Kan'ke vi få gå ut med deg, Leif?

DU KAN GODT FÅ SITTE INNTE MÆ, LEIF!
For han var populær
Som Drammensgutta er!

Det va'kke greit å være Leif
For han tørte aldri si no'
Men til slutt så tok han mot til seg
Og ba dem med på kino
Å-å-å! Han tok med alle sammen!
Å-å-å! Alle jentene i Drammen
Ropte da han skulle sette seg:
DU KAN GODT FÅ SITTE INNTE MÆ, LEIF!
Dem trygla og dem ba!
Men veit du hva dem sa?
Dem bare sa: 'That's Leif!'

(Så skulle'n hjem, men alle dem som vill'ha klem
Dem ville følge'n hjem til døra!
Og alle skreik. Det va'kke greit for stakkars Leif
Han visste ikke hva'n sku' gjøra...)