Intro

from Sjelmusikk EP (2014)
Jeg er raps respirator, jeg holder den i live

Bruker hånda til å skrive til det holder til en skive

Fortsatt blir jeg oversett, som vold i politiet
For jeg nekter plent å sitte å underholde monarkiet

Noen av oss selger ut, som boller eller kake

Bare hold opp med å alltid prøve å holde meg tilbake

Holder meg unna Hollywood glitter og sleipe fitter

Og folk som fanger sjeler med cuffs og feite gitter

Håper at jeg slipper. Håper at de kan fange meg

Jeg håper at jeg slipper å våkne opp i en fangeleir

Men heller våkner friere enn noen sinne

Sterk som en boler-kvinne skal solen skinne

Så folk kan se, jeg tolker det

Som et tegn på at folk er med å dolke ned

Urettferdighet, men nå er klokka tolv på tre

Og vi har jobb å gjøre, så ingen orker det

Jeg lager beats i boksen men tenker utenfor

Snut bruker skjold til faenskap og snutevold

Jævla sjuke folk. Jeg trodde en uke holdt

Til å gjøre som jeg sa, og sparke alle ut for godt

Men ingen hører på meg, så jeg vil høre om det er greit

At jeg ba’ kjører min vei, over all søle og stein

Med mitt sjørøverbein og hodeskallehatten

Leter jeg forgjeves, for jeg finner aldri skatten

Det er sånn det går, høst, vinter, sommer, vår

Det er samme år i morra som i dag som i går

Det er stor forskjel på om du sitter eller om du står

Like stor som på et lik og et lite tommelsår

Om en tår kommer hit blir den tømt

Spliffen er full av brunt, pluss at vi spiser grønt

Du kan bli med, driter helt i din timeslønn

Lykke ække lik mange mynter i en sliten brønn

More from Sjelmusikk EP (2014)

More by Paro

All Paro songs →