Dimmu Borgir
Guds Fortapelse - Åpenbaring Av Dommedag
Hengitt er vi
Til Mørkets keiser
Den allmektiges kraft
(Som) Fører vårt sinn
I kamp
Mot godhet og løgn
Dog fiendens hær er fattig
Er den stor
Men vi skal ta dem alle
Og hente dem inn
En etter en
Det håp de ser i gud
Skal forsvinne i et hav av torner
De torner deres falske frelser
Engang følte spikret i sin skalle
Himmelen skal rakne
Og en fandens torden
Skal buldre å brake
Hans krefter vil røyne
Der Mørkets front
Beseirer lystes pest
Øyne vil renne i sorg
Når de innser (at) deres gud
Ikke lenger kan hjelpe
Det håp de så i gud
Er svunnet og vekk for alltid
De følger nå sin falske felser
Som fortsatt er bærer av en krone
Med torner
Men konge ble han ikke
Devoted are we
To the emperor of the dark
The power of the almighty
(Which)leads our minds
Into battle
Against the good and their lies
Though the enemy's army is poor
It is big
But we shall take them all
Gather them up
One by one
The hope they saw in God
Shall I disappear in an ocean of thorns
The thorns their fake messiah
Once felt nailed to his skull
Heaven shall be torn
And a f*cking thunder
Shall boulder and roar
His powers will go weak
Where the front of dark
Conquer the plague of light
Eyes will run in sorrow
When they realize (that) their god
No longer can help
The hope they found in God
Is gone and so it shall be forever
Now they follow their fake salvator
Who still carries a crown of thorns
But king he never became