Ditt sinn monne flyve så vide omkring
Det er som du glemmer de nære ting
Det er som du aldri en time har fred
Du lengter bestandig et annet sted
Du syns dine dager er usle og grå
Hva er det du søker, hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro
Kan ingen ting vokse og intet gro
Gå inn i din stue, hvor liten den er
Så rommer den noe ditt hjerte har kjær
På ropet i skogen skal ingen få svar
Finn veien tilbake til det du har
Den lykken du søker bak blående fjell
Kan hende du alltid har eiet den selv
Du skal ikke jage i hvileløs ring
Men lær deg å elske de nære ting