Jeg burde fatta det for lengst
Jeg er nok ikke typen til å binde meg
Jeg trodde lenge en prinsesse skulle finne meg
Vise meg at kjærligheten fortsatt eksisterte
Men det skjedde meg aldri, det var visst mer enn jeg fortjente
Trodde lenge at Gud skulle telle og fordele oss
Sette oss i par så vi fikk elske og formere oss
Jeg hadde drømmene og kjørlighet nok
Og kunne delt det med den rette, men hun dukka aldri opp
Tida gikk, og som alltid når man føler seg sveket
Lar man følelsene fly og man prøver istede;
Å fortrenge det man venter på
Glemme alle jenter nå, blir kynisk og kald
I den måten som man tenker på
Jeg pleide alltid når vi spelte konserter
Å bli drita etter showet, rote rundt med masse berter
Tok de med på hotellet i et forsøk på å klare
Å få varmen inn i skjela og få myka opp det harde
Men så våkna jeg en morgen jeg var ødelagt og fyllesjuk
Jeg trodde jeg var hjemme, men jeg var visst på et sjukehus
Fikk høre av en lege at jeg hadde gått amok på en kinarestaurant
Og stukket ned en kokk
Jeg gjør en lang historie kort, jeg skakke gå i detaljer
Men når kokken lå der blødende så ble det et rabalder
Og en av de han jobba med, slo meg visst i svime
Så de la meg i et kjølerom og ringte politiet
Hadde ligget en time, før jeg endelig ble henta
At jeg fortsatt var i live var det ingen som forventa
Måtte ligge å tine før jeg så ble operert
Jeg hadde fått en brist i skallen, men det var vel som fortjent
Så jeg ble liggende og angre, liggende og tenke
Hadde ligget åtte uker da det merkelige hendte
For når du ligger gipsa og depper i en seng
Er det hardt å se at alle story'er har et poeng
Det var en sykesøster der som var så nydelig
Jeg tenkte at hun syns vel det jeg gjorde var motbydelig
Men hun var snill mot meg, jeg spurte hun om grunnen
Da smilte hun og sa; Jeg tror du har noe godt på bunnen
Sånn ble vi sittende i time etter time
Den dagen jeg sku' skrives ut begynte hun å grine
Da fridde jeg til henne, kan du gjette hva hun sa?
Hun bøyde seg og hvisket inn i øret mitt ... ...