Dikt underveis

[Vers 1: Don Martin]

Det her er metromusikk, eller mitt T-banediktSkal by deg på litt grorudgranitt, byromantikk, shit

Fra langs linja, kall det linjelyrikk
Skrevet til min favoritt I Oslos storbytrafikk

Mer enn et middel for å flytte oss fra A til B sammen

Oslofolk som meg er oppvokst på T-banen

Den ble flammen – var aldri noen fotballgutt, når vi gikk ut

Var medlemskortet månedskort og banen våres fritidsklubb

Der har jeg vært, over enhver skinne

Sitti på hver plass, I hver vogn, på hver linje

Og jeg erklærer meg her som en fiende av de

Som beskjærer vår bys kollektivtrafikkliv

Kan trygt si jeg kjenner T-banen godt

Hver eneste strekning, og hvert eneste stopp

Så med utsikt til tunnelen som vi svever her langs

Har jeg skrevet en sang om mitt T-bane ramp-engasjement



[Hook 1: Don Martin]

Men det var trist og se hvordan grafitti ble

Gjort til fiende av T-bane og trikkene



[Vers 2: Don Martin]

Men la meg slenge litt dritt om Oslo T-banedrift:

Det virker som de leker bedrift I ledelsens sjikt – shit!

For hele tida blir det mer og mer svikt

Det eneste de styrende vil, er generere butikk

Det æ’kke banens skyld at de bestyrende styrehuer

Styrer selskapet sånn at vi som må vente, buer

Bruker sjuke summer på å gråholde linjas murerIstedenfor å senke prisen eller kjøre flere turer

Legger ned ditt, legger ned datt, samma gamle

Det heter ikke trikk I det hele tatt, det heter bane

Ta det fra en T-bane ramp reisende blant

Menige mann under den evige kamp

Mot sporveien og dens daglige stans, gang på gang

I rushen skvisa latterlig trangt. At det går an!



[Hook 2: Don Martin]

T-banen er min venn og har vært det lenge

Og for å vise mitt poeng yo her er refrenget

More by Don Martin

All Don Martin songs →