[Intro]
Sov så godt, min lille venn
Til solen stiger opp igjen
Og når du våkner opp til den
Er jeg igjen hos deg

[Vers 1]
Det er som om noen har skrudd av lyset
Det svarte mørket brer seg over sinn og psyke
Og alle mine minner, de betyr no fint lite
Nå som alle disse sinnssyke innfall har blitt virkelige
Det kommer drømmer og tar meg
Her kommer søvnen, så jeg løper en annen vei
Et jævla stabeist, fetter’n til døden
Han vil ha meg til å svette, så jeg svarer’n med røde kinn
Står fort på døra og dem har med seg pøsen
Gamle kara sier ”Hør ’a, kom deg ut av kuvøsen”
For det kan fort være over
Og tenk på alt som du går glipp av mens du sover

[Refreng]
Er jeg den eneste som er?
Jeg dør i drømmene jeg har
[?] høyere til noe å falle fra
Er jeg den eneste som er?
Jeg dør i drømmene jeg har
[Vers 2]
Jeg har et monster under senga mi som tapper meg for energi
Spenna renner ut fra mine hender til det brenner
Jeg kan’kke sove nå, så spøkelsene stemmer i
Det går mot nok en våkenatt i mørket så uendelig
Så nå venter vi til jorda som spinner
Skal snu seg rundt og nok en gang snu seg mot sola som skinner
Men det er nå vi begynner, og der står våre synder sammen
Bråket stilner er det godt med sovepiller
Før jeg forsvinner inn i ting jeg ikke ser, og
Tingene jeg finner gir meg lyst til å drikke mer
Sitter fast i shit som ganske sikkert ikke skjer
Mens alle skikkelsene sitter der og ler

[Refreng]

[Vers 3]
Her kommer natta, her er mørket
Langsomme skritt i en endeløs ørken
Så si til mamma jeg er’kke hjemme med det første
For kara han er sammen med er tørste
Så helt til solskinnet tørker
Svetten og noen bloddråper sammen i et mønster
Så si til sønnen min at fatter’n må fly
Og så ses vi der igjen ved daggry
[Bridge]
Er jeg den enste som er?
Er jeg den eneste som er?

[Refreng]