[Vers 1: Kriss]
Han var ungkar, en eiendomsmegler rett fra BI
Altfor opptatt av felger og fet bil med tv I
Leve livet I fartsfilen på vei mot toppen
Han vi'kke si det, men finanskrisen var tett på kroppen
Inkassobunken var høy, det samme gjeld og rente
Han var den som alltid løy om hva han egentlig tjente
Og mente VIP var virkelig viktig og ville ikke virke
Som han ikke visste hvilke merker han sku' drikke
Så litt flaks, han selger første leilighet på lenge
Tre hundre under takst, men provisjonen kunne han trenge
Vel hjemme åpnes brevene omsider
Det kan'ke stemme, er fra sjefen, masse piss om trange tider
Han drar rett ut på byen, han tømmer flaske etter flaske
Og fyren skjønner han må gjemme ansiktet bak en stram maske
Det siste glasset går ned, lister seg sakte av sted
I parken ender turen, og han legger seg ned I skje

[Refreng]
Gi meg en flaske til, håper noen ser
Leaser staslig bil for en passasjer
Viser frem en stil som jeg ikke kler
Lyver om en mill, håper ingen vet
Lurer på hva de tenker om meg
Lurer på hva de sier om meg
Om meg - om meg - om meg - om meg (om meg)
Hva de sier om meg
[Vers 2: Erik]
De var så lykkelige, nyforelsket var de herlighet
Og sku' ta fatt på livet sammen nå, I felles leilighet
Delte drømmen som skjedde, og feiret litt I kveld
Vinket farvel til sparingen og tankene høy gjeld
Frem med dyre bobler for å feire en sprekk
I boligboblens diktatur, som plutselig var visket vekk
De hadde strukket seg langt, tre hundre mer enn maks
Unnskyldte det med at de var tre hundre under takst
De tok en omvei gjennom parken for å gå forbi
Å titte på fasaden til seksjonen de snart sku' bo I
Midt I parken må han tisse, så han blir borte
Det ha trodde var et pledd, var plutselig en hvit skjorte
Han så den sist på kontraktsmøte samme dagen
Møter meglerns livløse blikk, blir som betong I magen
Ambulansen forsvinner, de hører lyden av den
Han holder rundt henne, og myser på fasaden

[Refreng]