Spring

[Vers 1: RSP]

Spring opp horisonten, la støvet blåse te himmels

Te beinan dine e støl, føtten blør, og du føle dæ svimmel
Du veit du kan’kkje stoppe, du kjøre på kvert sylinder

Du gjør det’kkje førr dem, du gjør det bare førr din del

Handler’kkje om å vinne, men mer om å overleve

Det ligg I DNA-et våres, sånn e loven skreve

Uansett urett, du kan’kkje snu tvert

Du spring fordi du må og andre har’kkje nokka med det

Du går fra jakter og til bruker på sekundet

Her har du’kkje sjans til å kunne blunde

Når du kan se rovdyret I øyet, så bør du helst ha forsvunne

Førr den frykten e det ingen som æ unne

Det e ingenting som heite passe fort

Spring te du blør og må kaste opp

Hører lyden fra klør som kan raspe stort

Får håpe det å være rask e nok, det står om liv



[Refreng]

(Spring) Som du kan dø når som helst, som at du føle dæ frelst

Skoa kan springe rett opp til himmelriket

(Spring) Som du har loven på nakken, ingen kan nå dæ på bakken

Uansett kor, e du han som ingen like

(Spring) Så fort de beinan kan greie, kast alle tingan du eie

Bistand fra oven førr at du fortsatt leve

(Spring) Førr at du veit pusten stoppe, kor mye stillheten lokke

Så vil du aldri finne dæ nokka bedre



[Vers 2: RSP]

Uansett ka som har skjedd e det’kkje verdt å angre

Mange andre I samme situasjon har gjort det samme

Desperasjon når du veit du e nær te å fanges

Musklan dine pumpe og du kjenne hjertet hamre

Du må vælle fort; e du rovdyr eller fangst?

Korsn instikt som råde, e du modig eller angst

Uansett ka du måtte være e det litt førr stor sjans

Førr at du uansett burde være framst

Æ kjenne pulsen slår som ei tromme og lungan skrik etter luft

Leite etter ei lomma kor du kan finne dæ pust

Ser skogen førr trær I månelys

Æ høre ulvan ule, æ kjenne blodet frys

Trudde æ var kaldblodig

Men førr dum te å være redd e’kkje det samme som modig

Med hver føttel og hendern, brukken av redsel’n

[?], helt tortoise

Æ spring når du har sedd det



[Refreng]



[Vers 3: RSP]

Kom dæ vekk I tide, æ kan ta opp ein kamp

Men når verden står for fall [?]

Og æ va aldri han som ga mæ I blant

Men [?] som ikkje høre blir æ faen mæ forbann

Æ gjør ikkje bare det naturen diktere

Men æ var kvær en fare som du passere

Æ frykte ingen som kan se mæ I øyet og resummere

Men finns ikkje argument mot verken dyr eller systemet



[Refreng]

More from Rosenthal-effekten EP (2013)

More by RSP

All RSP songs →