Bjørn Eidsvåg
Forbuden Frukt
Nå henge månen lavt øve fjorden
Går'an lenger ner nå blir han våt
Den andre gjesten e foren
Og du spele ein eggande låt, eg e så tent
Du e forbuden frukt det gjør meg så vondt
Det sprenge sånn på at eg snart går i sunt
Eng har lyst, men eg e redd, nå går allting rundt
Eg trur eg blir galen
Vær så snill å skjenk meg full og forfør meg
Så eg i mårå har glømt ka me gjor
Blir eg heitare nå - ja da dør eg
E det nå så ille me hor - mon tro
Eg prate i vei, men vet'kje om ka
Eg ser ner på klokkå og må visst snart dra
Du spør om det e noke mer eg vil ha - eg trur eg blir galen
Nå kan eg'kje ein gong lenger se deg
Du e borte i ei tåke av begjer'
Så seie du vil ligga med meg
Eg vet ikkje ka eg ska gjer - eg må gå
Eg har for møkje å tape, for lite å vinna
Det e feigt men eg må bare sjå å forsvinna
Eg går ut i nåttå fremdeles forblinda - eg tapte men vant
- eg tenke det går kanskje fleire tog
Eg ser bort på måene - den klarte seg og