N str eg her og vakle ve avgrunnen igjen
Kaos smile te meg som om eg va ein gammal venn
Eg har gtt meg sjl te blods - eg e hudlaus og naken
Om det bare va et mareritt, men eg e lys vaken

Aleina, aleina igjen

Eg sprang te "psykofolket" dei sa at "det er bare, bare..."
Og menigheten sang "ingen e s trygg for fare"
Min venn kunstnaren grein, for han va sjl s misforsttt
Og menigmannen sa; "det vil n helst g godt"

Aleina, aleina igjen

Nken ropte sunnhet - andre va'kje inne
Dei hadde skifta image og sl oppe te der sola skinne
Alle hadde hover, men nken mangla fter dei fauk omkring med vinden og skreiv ut "ikkje in nok" - bter

Aleina, aleina igjen

S gjekk eg te meg sjl eg hadde kappa og linjal
Eg sto og preika fine ord om avmakt og moral
S de va'kje mkje hjelp f i selskap med meg sjl
- kom legestand og svirebrdre - gi med dop og l!