[Vers 1]
Me vet det men det når kje heilt inn
At fasiten neppe fins
Her får me knapt ein peikepinn
Sånt gjør ein i blant trist te sinns
Me streve og leite
Og trur me ska finn’an
Som me vet at døden komme
Men trur me øvevinn’an
Me vet så møkje, men i grunnen så lite
Faget meiningå med livet har ingen elite

[Refreng]
Ein flik her og ein flik der
Bruddstykker - fragmenter
Det stora bildet e det ingen som ser
Om ein så har lest all verdens testamenter

[Vers 2]
Det e nok av dei som seie dei vet
Og meine at dei har sett lyset
Og snakke om det på et sett
Som får oss andre te å kjenn at me fryse
Mon lyset dei såg
Va i sterkaste laget
Og forklare at dei nå har blitt
Ein pest og ei plage
Kanskje dei blei forblinda og øre
- sånt nåke kan verkeleg gå utøve humøret
[Refreng]