Bjørn Eidsvåg
Vekk meg
[Intro]
Vekk meg – når det som gjør vondt e forbi
Vekk meg – når gleda har komt for å bli

[Vers 1]
Trøtt av å vær triste
Trøtt av å vær nummen og bedøva
Lei av å vær lunken
Lei av å vær søvnige og sløva
Redd for å sleppa sorgen te
Redd for at smerten ska ta grep
Eg trur kje eg kan leva med
Å alltid ha tristheten på slep

[Refreng]
Vekk meg – når det som gjør vondt e forbi
Vekk meg – når gleda har komt for å bli
Vekk meg

[Vers 2]
Mett på å vær motlaus
Mett på å konstant vær molefonken
Redd for å vær redde
Redd for å vær evig sammensunken
Her e kje ryggen rett og rak
Her har motet gått i sundt
Det e alltid tunge tak
Når så mange har så vondt
[Refreng]

[Vers 3]
Eg lengte itte kysset
Omfavnelsen som aldri blir brutt
Der ein for evig kjenne
At gleda vant og e absolutt

[Refreng]