Bjørn Eidsvåg
Floden
[Vers 1]
Det renner ei elv, en duvende flod gjennom livet mitt
Jeg fylles av mildhet og fred når jeg vasser i sivet ditt
Og hver gang jeg våger å bade i deg blir jeg hel og ren
Og jeg kjenner et lindrende lys gå gjennom marg og ben

[Refreng]
Jeg lurer jo på
Hvorfor går jeg ikke mer for det?
Hvorfor, hvorfor når jeg kjenner dеt gode du gjør med meg
Dеt kan nesten virke som om jeg prøver å unngå det
Og jeg føler meg redd for nåden og gleden du skjenker meg
Forunderlig, forunderlig

[Vers 2]
Det finnes en brønn, en kilde til liv i min egen plass
Kjærlighet er navnet og blikket blir klart ved det minste glass
Og hver gang jeg våger å drikke av det blir jeg hel og ren
Og jeg kjenner et tindrende lys gå gjennom marg og ben

[Refreng]
Jeg lurer jo på
Hvorfor går jeg ikke mer for det?
Hvorfor, hvorfor når jeg kjenner det gode du gjør med meg
Det kan nesten virke som om jeg prøver å unngå det
Og jeg føler meg redd for nåden og gleden du skjenker meg
Forunderlig, forunderlig
[Bro]
Jeg vil trosse den motstand jeg har mot å ta imot det som er godt
Det er ikke lurt å gå rundt og se etter det som jeg alt har fått
Oh, oh, oh, oh

[Refreng]
Jeg lurer jo på
Hvorfor går jeg ikke mer for det?
Hvorfor, hvorfor når jeg kjenner det gode du gjør med meg
Det kan nesten virke som om jeg prøver å unngå det
Og jeg føler meg redd for nåden og gleden du skjenker meg
Forunderlig, forunderlig