Tanta til Beate, hun bor i ei gate i Gamleby'n.
Og med hatt og fjær er hun et vakkert syn!
På vei ned Schweigaardsgate for å gå og mate duene,
mellom røyk og gass på Harald Hårdrådes plass.
Og når posen er tømt og duene har rømt så går'a hjem igjen
Og finner fram sin gamle grammofon.
Den sveiver hun opp og svinger sin kropp til tonene
syns at jazzen gikk i dass med Django Reinhardt

Tanta til Beate setter på ei plate med hakk og sår,
og tenker på den gangen hun var tjue år.
Da hun og Ole Willy syns det var så billig på Angleterre,
og Robert Normann visste hvordan Django spelte.
og det er synd at denna by'n æ'kke hva den engang var!
sier hun og trekker for sin tyllgardin.
Det er ingen ting som svinger sånn som det gjorde før!
Alt jeg har på gamle da'r det er denne plata.

Tanta til Beate snur sin gamle plate ennå en gang,
og server te med melk (Lap-sang-sou-chong)
Så svinger hun en finger mens hun sier streng:
"Glem ikke hva vi fikk av Django Reinhardt!"

Og når tanta til Beate må forlate oss.
Og duene må finne maten sjæl
står St. Peter der og sier:
"Her har vi savna deg!"
Og hun får en klem mens Django stemmer gitar'n