Lillebjørn Nilsen
Byen jeg kjente som min
Å min tanke den har en erindring så klar
Av en by som jeg en gang har kjent som min
Der vi sparket ball nedved gassverk-tomtas hall
Mens fabrikk-røyk la sot på vare kinn
Der hvor veien hjem kunne bli en pike-klem
Gjemt bak fengslet som ligger bak fontenen
Det var glade unge år som jeg husker som igår
I den byen som jeg kjente som min

Byens morgenfugl var tekstil-fabrikkens ul
Som vekket kvinner fra Creggan, fra Bog og fra Moor
Mens de arbeidsløse menn sotte kaffen på igjen
Stelte unger og tok bikkja ut en tur
Ble det verre enn som så - da kunne dagen nok bli grå
Men det var folk som var vant til verre tider
For om gatene var grå, var de stolte som få
I den byen som jeg kjente som min

Og tonenes brus bodde i hvert Derry-hus!
Musikken var et språk som vi alle forsto
Og jeg husker da jeg selv fikk min første jobb en kveld
Da jeg sang med et band på en kro
Mine røtter fant jeg der. Og for å si det som det er
Har jeg lengtet hjem fra dagen da jeg reiste
For jeg startet mitt liv og jeg fant min unge viv
I den byen som jeg kjente som min
Men når jeg kom hjem og likk se min by igien
Da brant mine øyne, for hva fikk jeg se?
Der lå sekker med sand rundt en pub som sto i brann
I en by som var tvunget i kne!
Og ved gassverk-tomtas le sto den engelske arme
Mens et nett av piggtråd spant seg gjennom byen
Tåregassen Drev bort. Å, min Gud hva har de gjort
Med den byen som jeg kjente som min?

Ingen sang, intet smil kommer fra en pansret bil
Men folk lever sitt liv. Treet bærer sin knopp
Og selv om ingen ting er glemt, så har hjertene gjemt
Et håp om at fred kan bygges opp
For gjort er gjort og det kan aldri gjemmes bort
Det Som er tapt det er tapt for alle tider!
Jeg kan bare be at et under må skje
I den byen som jeg kjente som min!

What's done is done and what's won is won
What is lost is lost and gone forever!
I can only pray for a brand new day
In the town that I loved so well