Det var en stille sommernatt
At reven ut av hiet smatt
For han skulle ut på hønsejakt
I bondens hønsehus. Ja
- hus! Ja, - hus! Ja!
For han skulle ut på hønsejakt
I bondens hønsehus
Han snek seg rundt mens bonden sov
Han så på månen: «Takk og lov
At du lyser mens jeg er på rov
Så jeg finner mine høner!
Høner! Høner!
At du lyser mens jeg er på rov
Så jeg finner mine høner!»

I hønsehuset gikk han inn
Men da det luktet reveskinn
Våknet hanen opp av søvnen sin
Og gol i vilden sky! Ja
Sky! Ja, sky! Ja!
Våknet hanen opp av søvnen sin
Og gol i vilden sky!

Men reven brukte tida godt
Før bonden fikk slått døra opp
- var han borte over stein og stokk
Med en høne i sin munn. Ja
Munn! Ja, munn! Ja!
Var han borte over stein og stokk
Med en høne i sin munn
Så løp han til sitt revehi
Mens bonden bannet høyt, fordi
Elleve høns var nå blitt ti
- og reven det var tyven!
Tyven! Tyven!
Elleve høns var nå blitt ti
- og reven det var tyven!

Hos reven ble det fest og leik
I hiet under en gammal eik!
Med godt humør og hønsesteik
Til mor og fire små. Ja
Små! Ja, små! Ja!
Med godt humør og hønsesteik
Til mor og fire små

Og revemor sa til revefar:
«Det er en modig mann jeg har
Og fordi han er så snill og rar
Skal han få den største biten!
Biten! Biten!
Og fordi han er så snill og rar
Skal han få den største biten!»

Til dette svarte revefar:
«Vi er et ekte revepar
I morgen blir deg som drar
Og fanger flere høner!
Høner! Høner!
I morgen blir deg det som drar
Og fanger flere høner!»