Hun sa
Ingen ting. Men ventet litt til
Et smil kom fram såvidt
Idet han snudde seg
Hun sa:
- Hvorfor står du her så trist?
Like trist som du var sist
Da du sa til meg:

Et sted som dette her
Hvor sorgen og gleden er
To som langsomt sirkler
Om hverandre, om hverandre
Er okei for meg. -

Hansa:
- Det fins folk som slapper av
Når de ser et åpent hav
Under en himmel
Ah-ah
Jeg er motsatt av det der
Og jeg trives bedre her
I menskers vrimmel

Et sted som dette her
Hvor sorgen og gleden er
To som langsomt sirkler
Om hverandre, om hverandre
Er okei for meg. -
Hun sa:
- Du behersker kanskje ord
Bedre enn meg. men du jeg tror
Det fins mer enn det. -
Hun sa
Ikke mer og så seg om
I en bar som nå var tom
Så skrev hun det ned:

Natten er et amnesti
Sjeler som slippes fri
Fri, så de kan sirkle
Om hverandre, om hverandre
Okei for meg