Det eneste du eide var en kjerre
Og troen på en mild rettferdig Gud
Som alltid ser til den som har det verre
Å leve og la leve - var ditt bud

Best husker jeg din lue ned i pannen
Som barna trodde skjulte dine lus
Men mor sa: Vis respekt for denne mannen!
Han triller freden mellom våre hus

Som fillepeller trasket du i byen
Den gamle frakken kjente vi igjen
På sykehuset ga de deg en ny en
Du takket og så ut på himmelen

Og tidlig dagen etter var du borte
Det samme var din gamle slitte frakk
Den nye hang på sykehusets skjorte
En fillepeller skylder ingen takk

Nå triller du din kjerre for din herre
Som sikkert flittig oljer kjerrens hjul
I gater der hvor intet ondt kan sperre
Veien for en sky og fremmed fugl