Du sa det hadde regnet. Jeg kjenner deg for godt
Jeg så på dine øyne at du hadde grått
Regnet tegnet piler på to våte speil
Der inne så jeg noe. Kan hende tok jeg feil

Men kanskje kan jeg lese mere enn du tror
Og kanskje kan jeg en gang finne slike ord
Som dem i dine øyne når ingen ting er sagt
Ord er vare fugler. Det blir en tomhendt jakt

De blir til hvite piler. Som et svanetrekk
På en høstlig himmel der sommeren flyr vekk

To røde sko på gulvet. En kjole på en stol
Et vindu som blir langsomt fylt av morgensol
Du åpner dine øyne. Borte er igår
Jeg stryker fra ditt ansikt ditt lange mørke hår

Den som skal møte frosten må få av sommeren
Noe av dens varme. Og passe godt på den
En som bare danser mot en løvfallsbris
Må se de varme drømmer sveve over is

De blir til hvite piler. Som et svanetrekk
På en høstlig himmel der sommeren flyr vekk