I alle språk på jorden finnes vakker poesi!
Hvert menneske bærer i seg denne trang til fantasi
Det høres lett på bussen – av og til på NRK –
At det diktes på et språk som jeg kan mere enn forstå
I språket finnes tanken! I tanken fantasi!
Det er kanskje noe banken kunne investere i?
Jeg sier: Hei, kan du det?

Jeg er glad i dette landet! Jeg innrømmer gjerne det
Jeg kan nynne litt på Nordraak når flyet seiler ned
Den lange blanke fjorden, som blinker: Velkommen hjem!
Da kommer poesien! Og jeg synes synd på dem
Som stirrer på sin TV mens de bramfritt stemmer i:
At de kan gjerne leve uten språkets poesi…
Jeg sier: Hei, kan du det?

Det går en mann i Oslos gater. Han er kjent og lett å se
Han er ansatt i Kommunen for å plaffe duer ned
Om det var alt han gjorde var det ikke mer å si
Men det triste med den mannen er hans mangel på poesi
Når han går til sitt arbeid med sammenknepen munn
Da svever Kolbein Falkeid høyt over Haugesund!
Jeg sier: Hei, kan du det?

Om noen ønsker vite hvem som visen diktet har?
Så er det bare rim som Nilsen fant på sin gitar…
Et liter skillings-bidrag til landets poesi
Og sånt skal koste lite når først tungen er på gli
Om du slår deg for pannen og lite har forstått
Så sier jeg som Fanden: Minn deg slåtten blott!
Jeg sier: Hei, kan du det?