Lillebjørn Nilsen
Ord over Sannhetens bord
Du sa enhver kaptein fikk styre egen båt
Og bringes ikke skuta flott så blir han våt
Du heiste seil mens stormen blåste stiv
Det er greit. Men må du gå ned med ditt liv?
Du sier unge bøyde kvister alltid retter seg
Mens du trassig brenner nye broer etter deg
Hei, finn en stødig stol før du setter deg
Og får et ORD OVER SANNHETENS BORD!

Du sa at det var ingen av oss som forstod
For ingen hadde prøvd å stå i dine sko
Men du lot ingen andre komme nær
Det var «Det gamle spillet om Enhver»
Men hvorfor gjøre henne så ulykkelig?
Hennes liv er fullt og helt uoppstykkelig
Om du hører meg så gjentar jeg uttrykkelig:
Hør et ORD OVER SANNHETENS BORD!

Du sa du hadde flyttet alle kjente trekk
En dronning-gambit mislyktes og hun var vekk
Du rokerte alt for tidlig i ditt spill
Rydd brettet, du skal spille en gang til!
Men senk den lansen som du ville stikke med!
Om du ikke spiller fair så blir jeg ikke med
Her inviteres kun på vin og en å drikke med
Og et ORD OVER SANNHETENS BORD
Så slutt å slåss mot vindmøller! Kom, sett deg ned!
Og du må gjerne ta din Sancho Panza med
Din forheksede Dulchinea, hun har reist sin vei
En flott og vakker kvinne var hun, spør du meg
Hun du fanget i det blikk du nå vil flakke med
Hun har funnet seg en venn som hun kan snakke med
Og du er den som nå får ta til takke med
Et ORD OVER SANNHETENS BORD!

Du hadde venner som sa mye pent om deg
Men da de trengte deg så du en annen vei
Du glemte mens du klatret for å se;
At du måtte klatre samme veien ned
Da møtte du et kjent ansikt i speilet ditt
Okei, alle får en kvote så de kan feile litt
Ta draftet fram og lær deg så å peile litt
Etter ORD OVER SANNHETENS BORD!