Ombord i en husbåt på ælva
Kan livet bli tåli bra
Når'n bare har dråpan på flaska
Å smøre me nå og da

Vi satt der e kvellstønn og nippa
Te livets det søte vann
Og ælva hu hvilte i stivna fred -
Og ikke en purk i land

Vi var vel en sju åtte flasker
Og jeg og'n Willem Tell
Og Keisern og Dokka med snabern
Og visst etpar kvinnfolk tel!

Og festen var stilig og verdig, -
Te Keisern blei søkka full
Og reiste seg op for å tale
Og prata en skuledonk tull

Han sto der med flaska for kjeften
Og skålte - men plusselig lå'n
I ælva med full spid for jupet -
Vi så bare hæla på'n!

Og kvinnfolka bar seg og bælja
Om hjælp som en frelsesarme
Og Dokka sang sjælveste Glora
Men ikke en purk å se
For når du kan trenge te polti
Er terrenget støtt blåst reint
Men ellers så lyser det messing
I gatene tilig og seint!

Og uti lå Keisern og gulpa
Av dødens den bitre dram
Som langtifra dobbeltrensa
Var temmelig sur og stram

Men nok a det. Keisern ble bærja
A noen som kom forbi
Døm halte'n i land med ei hake
Og sleit, så du slette ti!

Døm rista'n og gnei'n og donka'n
På brøste og magan, gett
Så andre som sto der og så på
Blei aldeles utkjørt og svett!

Og endelig fikk døm da liv i'n
Han vågna og kikka omkring
Så rart og så dumt, at jeg tenkte:
Nå huser'n vel ingenting

Men så fikk jeg se'n inn i synet --
Du snakker om "navnløs kval"
Da'n stønna me aua på stælker:
Du redda vel flaska, Kal ?