Det går en vei over fjellet
Inn i de dype skogers favn
Garder her led grusom skjebne
Ved likbål sørget mang en ravn

Pesten trod den Norske mark
Fra havn over land til annen havn
Med tunge subbende skritt den seg
Inn i de dype skogers favn
Dauden i sort gjorde sjelen frossen
Gjorde huden veik under en norrøn himmel

Det går en vei over fjellet
Inn i de dype skogers favn
Langsom vandring fører meg
Inn i det dunkle skogsriket

For å finde en gard, eldet og forlatt
Fra en ensom, sort og endeløs natt...