Lars Winnerbäck
Om du dro fra mæ no
Æ skulle ha våkna midt på natta og stått opp
Tatt på jakka og dratt
Æ skulle latt blikket møte andres øya
På en helt fremmed plass
Æ skulle ikke hatt det travelt med å treffe noen ny
Når æ har nok med mæ sjøl
Ja, sånn som dæ
Æ skulle ha pusta inn det tomrom som var igjen
Om du dro ifra mæ
Æ skulle ha sittet på en tog imot Paris
Og latt Trondheim bli
Æ skulle ha tatt den tida bare for mæ sjøl
Som æ har sagt at æ vil
Æ skulle ha unna mæ å drømme
Hundre mil gjennom Europa
Om en fremmed, like tillitsfull som dæ
Æ skulle ha prøvd ut mine leppa mot ein anna
Om du dro ifra mæ
Æ skulle ha klart å leve uten det der blikket
Som får mæ ut av balanse
Og æ skulle ha savna denna stunda som vi har
Når vi til slutt har blitt tilsammens
Kunne kanskje søkt opp venna som æ mista
Som æ var sammen med en gang, en plass
For æ antar at det e noen du kunne ringt til
Om æ ikke fannst
Æ kanskje skulle ha funna mæ ein kjekkas
Som ei fjær oppi hatten
For det ville nok blitt kaldt og tomt i senga
Om du ikke var der om natta
Men æ skulle aldri hatt tålmodighet nok til å bli forstått
For ingen kjenne mitt hjerte sånn som dæ
Og min ensomhet, den ville ha tatt mæ igjen
Om du dro ifra mæ
Ja, min ensomhet, den ville ha tatt mæ igjen
Om du dro ifra mæ